| Chapter 25 |
1 | Og Abraham tok sig atter en hustru; hun hette Ketura.
|
2 | Med henne fikk han Simran og Joksan og Medan og Midian og Jisbak og Suah.
|
3 | Og Joksan fikk sønnene Sjeba og Dedan; og Dedans barn var assurerne og letuserne og le`ummerne
|
4 | Og Midians barn var Efa og Efer og Hanok og Abida og Elda`a; alle disse var Keturas barn.
|
5 | Og Abraham gav Isak alt det han eide.
|
6 | Men sønnene til de medhustruer som Abraham hadde, gav han gaver og lot dem, mens han enn levde, flytte bort fra Isak, sin sønn, østover, til Østerland.
|
7 | Abrahams levetid og den alder han nådde, var hundre og fem og sytti år.
|
8 | Så opgav Abraham ånden og døde i en god alderdom, gammel og mett av dager, og han blev samlet til sine fedre.
|
9 | Og Isak og Ismael, hans sønner, begravde ham i Makpela-hulen på den mark som hadde tilhørt hetitten Efron, Sohars sønn, østenfor Mamre,
|
10 | den mark Abraham hadde kjøpt av Hets barn; der blev Abraham begravet likesom Sara, hans hustru.
|
11 | Og efter Abrahams død velsignet Gud Isak, hans sønn. Og Isak bodde ved brønnen Lakai Ro`i.
|
12 | Dette er Ismaels, Abrahams sønns ættetavle, han som Abraham fikk med egypterkvinnen Hagar, Saras trælkvinne.
|
13 | Dette er navnene på Ismaels sønner - de navn som de har i sin ættetavle: Nebajot, Ismaels førstefødte, og Kedar og Adbe`el og Mibsam.
|
14 | og Misma og Duma og Massa,
|
15 | Hadar og Tema, Jetur, Nafis og Kedma.
|
16 | Dette var Ismaels sønner, og dette var deres navn, i deres byer og leire, tolv ættehøvdinger.
|
17 | Ismaels leveår var hundre og syv og tretti år; så opgav han ånden og døde og blev samlet til sine fedre.
|
18 | Og de bodde fra Havila til Sur, som ligger midt for Egypten, og bortimot Assyria; han nedsatte sig østenfor alle sine brødre.
|
19 | Dette er historien om Abrahams sønn Isaks ætt: Abraham fikk sønnen Isak.
|
20 | Og Isak var firti år gammel da han ektet Rebekka, som var datter til arameeren Betuel fra Mesopotamia og søster til arameeren Laban.
|
21 | Og Isak bad til Herren for sin hustru, for hun var barnløs; og Herren bønnhørte ham, og Rebekka, hans hustru, blev fruktsommelig.
|
22 | Men fosterne støtte til hverandre i hennes liv; da sa hun: Er det således, hvorfor skal jeg da være til? Og hun gikk for å spørre Herren.
|
23 | Og Herren sa til henne: I ditt liv er det to folk, og fra ditt skjød skal to folkeslag skille sig at; det ene folk skal være sterkere enn det andre, og den eldste skal tjene den yngste.
|
24 | Da nu hennes tid var kommet at hun skulde føde, se, da var det tvillinger i hennes liv.
|
25 | Og den som kom først frem, var rød og over hele kroppen som en lodden kappe; og de kalte ham Esau*. / <* d.e. den lodne.>
|
26 | Derefter kom hans bror frem, og hans hånd holdt i Esaus hæl, og ham kalte de Jakob*. Isak var seksti år gammel da de blev født. / <* d.e. han holder i hælen.>
|
27 | Da nu guttene vokste til, blev Esau en dyktig jeger, en mann som holdt til i skog og mark; men Jakob var en stillferdig mann, som holdt sig ved teltene.
|
28 | Og Isak holdt mest av Esau, for han var glad i vilt; men Rebekka holdt mest av Jakob.
|
29 | Engang da Jakob holdt på å koke en velling, kom Esau hjem fra marken og var rent opgitt.
|
30 | Og Esau sa til Jakob: La mig få til livs noget av det røde, det røde du har der, for jeg er rent opgitt! Derfor kalte de ham Edom*. / <* d.e. den røde.>
|
31 | Men Jakob sa: Selg mig først din førstefødselsrett!
|
32 | Esau svarte: Jeg holder på å dø; hvad skal jeg da med førstefødselsretten?
|
33 | Da sa Jakob: Gjør først din ed på det! Og han gjorde sin ed på det og solgte så sin førstefødselsrett til Jakob.
|
34 | Og Jakob gav Esau brød og linsevelling, og han åt og drakk og stod op og gikk sin vei. Således ringeaktet Esau førstefødselsretten.
|