| Chapter 11 |
1 | Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja`asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.
|
2 | Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad,
|
3 | de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus*; den** er gryten, og vi er kjøttet. / <* JER 29, 5.> / <** staden.>
|
4 | Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!
|
5 | Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg.
|
6 | Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte.
|
7 | Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den.
|
8 | I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud.
|
9 | Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder.
|
10 | For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.
|
11 | Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder.
|
12 | Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder.
|
13 | Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?
|
14 | Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:
|
15 | Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket*, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom. / <* Talen er om dem som med Jekonja var bortført til Babel; 2KG 24, 12 fg.>
|
16 | Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom* for dem i de land de var kommet til. / <* JES 8, 14.>
|
17 | Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land.
|
18 | Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der.
|
19 | Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,
|
20 | så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
|
21 | Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter*, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud. / <* deres avguder.>
|
22 | Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.
|
23 | Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden.
|
24 | Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.
|
25 | Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.
|