| Chapter 13 |
1 | Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.
|
2 | Og om jeg eier profetisk gave og kjenner alle hemmeligheter og all kunnskap, og om jeg har all tro, så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
|
3 | Og om jeg gir til føde for fattige alt det jeg eier, og om jeg gir mitt legeme til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det mig intet.
|
4 | Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, opblåses ikke,
|
5 | den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde;
|
6 | den gleder sig ikke over urettferdighet, men gleder sig ved sannhet;
|
7 | den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.
|
8 | Kjærligheten faller aldri bort; men hvad enten det er profetiske gaver, da skal de få ende, eller det er tunger, da skal de ophøre, eller det er kunnskap, da skal den få ende.
|
9 | For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis;
|
10 | men når det fullkomne kommer, da skal det som er stykkevis, få ende.
|
11 | Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, dømte jeg som et barn; men da jeg blev mann, la jeg av det barnslige.
|
12 | For nu ser vi i et speil, i en gåte; men da skal vi se åsyn til åsyn; nu kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg kjenne fullt ut, likesom jeg også fullt ut er kjent.
|
13 | Men nu blir de stående disse tre, tro, håp, kjærlighet, og størst blandt dem er kjærligheten.
|