Chapter 1

  Paulus og Timoteus, Kristi Jesu tjenere - til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi, tillikemed tilsynsmenn og menighetstjenere: 

  Nåde være med eder og fred fra Gud vår Fader og den Herre Jesus Kristus! 

  Jeg takker min Gud så ofte jeg kommer eder i hu, 

  idet jeg alltid når jeg beder, gjør min bønn for eder alle med glede, 

  på grunn av eders samfund med mig i arbeidet for evangeliet fra den første dag inntil nu. 

  Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i eder, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag, 

  likesom det jo er rimelig for mig å tenke således om eder alle, eftersom jeg bærer eder i mitt hjerte, både i mine lenker og når jeg forsvarer og stadfester evangeliet, siden I alle har del med mig i nåden. 

  For Gud er mitt vidne hvorledes jeg lenges efter eder alle med Kristi Jesu hjertelag. 

  Og dette beder jeg om at eders kjærlighet ennu må bli alt rikere og rikere på kunnskap og all skjønnsomhet, 

  forat I må kunne dømme om de forskjellige ting, så I kan være rene og uten anstøt til Kristi dag, 

  fylt med rettferdighets frukt, som virkes ved Jesus Kristus, Gud til ære og lov. 

  Jeg vil at I skal vite, brødre, at det jeg har oplevd, heller har tjent til evangeliets fremme, 

  så at det er blitt vitterlig for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld jeg er i lenker, 

  og så at de fleste av brødrene i Herren har fattet tiltro til mine lenker og derved enn mere har fått mot til å tale ordet uten frykt. 

  Vel forkynner også somme Kristus av avind og for kivs skyld, men andre dog også av velvilje; 

  disse forkynner Kristus av kjærlighet, idet de vet at jeg er satt til å forsvare evangeliet, 

  men hine gjør det av trettesyke, ikke med ren hu, idet de mener å legge trengsel til mine lenker. 

  Hvad da? Kristus forkynnes dog på enhver måte, enten det skjer for syns skyld eller i sannhet, og det gleder jeg mig over; ja, jeg vil og fremdeles glede mig; 

  for jeg vet at dette skal bli mig til frelse ved eders bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp, 

  efter min inderlige lengsel og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i nogen ting, men at Kristus, som alltid, så og nu, med all frimodighet skal bli forherliget ved mitt legeme, enten det blir ved liv eller ved død. 

  For mig er livet Kristus og døden en vinning; 

  men dersom det å leve i kjødet gir mig frukt av min gjerning, så vet jeg ikke hvad jeg skal velge, 

  men står rådvill mellem de to ting, idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus for dette er meget, meget bedre; 

  men å bli i kjødet er nødvendigere for eders skyld. 

  Og da jeg er fullt viss på dette, vet jeg at jeg skal bli i live og være hos eder alle til eders fremgang og glede i troen, 

  forat eders ros kan bli rik i Kristus Jesus ved mig, når jeg kommer til eder igjen. 

  Bare før eders liv således som verdig er for Kristi evangelium, forat jeg, enten jeg kommer og ser eder, eller jeg er fraværende, må få høre om eder at I står fast i én Ånd, så I med én sjel kjemper sammen for troen på evangeliet 

  og ikke i nogen ting lar eder skremme av motstanderne; det er for dem et varsel om undergang, men om eders frelse, og det fra Gud. 

  For eder blev det unt, for Kristi skyld - ikke bare å tro på ham, men og å lide for hans skyld, 

  idet I har den samme strid som I så på mig og nu hører om mig.